«اللَّهُمَّ إِنِّي عَبْدُكَ ابْنُ عَبْدِكَ ابْنُ أَمَتِكَ نَاصِيَتِي بِيَدِكَ مَاضٍ فِيَّ حُكْمُكَ عَدْلٌ فِيَّ قَضَاؤُكَ، أَسْأَلُكَ بِكُلِّ اسْمٍ هُوَ لَكَ سَمَّيْتَ بِهِ نَفْسَكَ أَوْ أَنْزَلْتَهُ فِي كِتَابِكَ أَوْ عَلَّمْتَهُ أَحَدًا مِنْ خَلْقِكَ أَوِ اسْتَأْثَرْتَ بِهِ فِي عِلْمِ الْغَيْبِ عِنْدَكَ أَنْ تَجْعَلَ الْقُرْآنَ رَبِيعَ قَلْبِي وَنُورَ صَدْري وَجِلَاءَ حُزْنِي وَذَهَابَ هَمِّي»
{وهو دعاء الهم والحزن}
Allahuma inni abduka ibn abdika ibn amatika nassiati bi iedika, madin fia hukmuka, adlun fia qadda-uka as-aluka bikulli ismin hua laka sameita bihi nafsaka au anzaltahu fi kitabika, au alamtahu ahadan min khalqika au ista-atharta bihi fi ilmil gaibi indaka an taja-al qurana rabia qalbi, ua nuura bassari ua jala-al huzni ua dhahabi hami
O Allah, jeg er din slave og sønn av din mannlige slave og sønn av din kvinnelige slave. Pannen min er i din hånd (dvs. du har kontroll over meg). Din dom over meg er garantert, og ditt dekret om meg er rettferdig. Jeg ber deg ved hvert navn som du har navngitt deg selv med, åpenbart i boken din, lært noen av din skapelse eller holdt for deg selv i kunnskapen om det usynlige som er hos deg, om å gjøre Koranen til mitt hjertes kilde , og lyset fra brystet mitt, forviseren av min tristhet og den som lindrer min nød.
Det er en bønn om bekymringer og tristhet